onsdag 27. oktober 2010

So not worth it...

Jeg vil, jeg vil, men av og til får jeg det pokker ikke til! Som når man skrubbsulten skal kjøpe to skummamelk i farten - og Rimi har sjokolade på tilbud... Da er det jo bortimot fornuftig å kjøpe tre for to, i alle fall om man vet at det faktisk kommer gjester om en stund og man jo egentlig kjøper til dem. Jeg visste det i det jeg stod i kassen, skal jeg være ærlig med meg selv visste jeg det da jeg så skiltet på vei inn i butikken: Jeg spiste en stoooooooor sjokoladeplate. Gafla den i meg, nøt smaken, kjente sukkeret strømme gjennom kroppen og gi pur lykkefølelse. Tenkte på alle de gode grunnene til at jeg kunne unne meg en stor sjokoladeplate, jeg har jo vært så flink - ja bortsett fra siste uka da... Fanken så fort gjort det er å skli ut. Underlig siden det er så vanskelig å skli inn!


                                                                              160 gram pur lykke....




Store sjokoladeplater er farlige. Once I pop I can't stop... Selv om kvalmen melder seg sånn halvveis må jeg bare ha litt til - og litt til - og så var det ingenting å spare på så jeg tar resten. Jeg fikk straffen - en selvpåført, en kroppspåført. Siden jeg stort sett ikke spiser sukker normalt, blir jeg skikkelig kvalm av å gå bananas på denne måten. Jeg blir uggen i magen og angrer som en hund. Like fullt er det en del av meg som tenker at det var verd det. Helt til den selvpåførte straffen jeg bestemmer meg for når magen roer seg. Tredemølle til sjokoladekaloriene er forbrent (og nei, dette er ikke standard - det var denne dårlige samvittigheten som var ekstra sterk denne dagen...). Og det selv om ukens fire treningsøkter faktisk var gjennomført.

Å herregud så seint de kaloriene snurra, og herregud som kroppen protesterte. Ok, så er ikke 160 gram sjokolade beste påfyll før trening. Har hørt de treningsflinke snakke om å karbe seg opp, men det er neppe dette de mener. Etter halvannen time med rask gange i oppoverbakke på tredemølla, der jeg hele tiden fulgte kaloritelleren, kilometertelleren, klokka og pulstelleren med argusøyne kunne jeg endelig vakle av mølla. Sliten, støl og helt sikker på en ting; De resterende to av tre sjokoladeplater spares til gjester - og er godt gjemt i boden!

tirsdag 12. oktober 2010

Banna drittkjerring!

Joda, jeg er en hissig person, men det er sjelden jeg blir så forbanna som når små pinglekjerringer på 43 kilo later som de har peiling på hvorfor noen blir tjukke. Kari - du har gjort meg stein forbanna og snart kommer jeg og setter meg på deg!
Lat - ikke syk... 

Det forskes mye på overvekt, fedme"genet" ER funnet, noen har mer anlegg for å legge på seg enn andre. Å si noe annet er bullshit! I min familie var vi tre barn, jeg spiste veldig mye mindre enn min syltynne bror - og jeg trente veldig mye mer. Likevel ble jeg lubben - og han kunne knekke i laber bris. Min søster som spiste omtrent som meg, og ikke trente, er normaltynn - men kunne uten fare gå utendørs på høsten.

Heldigvis forskes det fortsatt på dette, som - helt riktig - er i ferd med å bli et svært omfattende helseproblem. Ved Senter for sjukleg overvekt på Sentralsjukehuset i Førde, er et stort forskningsprosjekt nå på gang. Her står tjukkasene i kø for å få operasjon, forskningsobjektene er lett tilgjengelige. Ved at denne målgruppen gir noen ekstra blodprøver kan kanskje fagekspertisen løse flere av fedmens gåter. Inntil videre er det faktisk noe som heter SYKELIG OVERVEKT... Det betyr ikke utelukkende at fedmen er sykdom, men at man ikke klarer å ta av på "normal" måte, og at overvekten fører til andre sykdommer. Det kan være hjerte/kar-sykdommer, diabetes2, slitasjeskader i kne/hofter, søvnapne osv.
Andre som faktisk KAN litt om dette ( i motsetning til Kari-damen) har også et langt mer nyansert syn:
mann som VET hva han snakker om - i motsetning til tight-Kari


Syk eller lat?
En sykdom? For meg er ikke merkelappen viktig, alt jeg er er opptatt av er at folk skal forstå at ikke alle tjukke folk sitter på McDonalds og trøkker i trynet burgere hver dag. Noen av oss blir faktisk kvalm bare av lukta. Jeg er opptatt av at det ikke er så enkelt som inntak minus uttak av kalorier, det er ikke så enkelt som å spise mindre og trene mer. Hvorfor er det i så fall ingen som ber anorektitere trene mindre og spise mer? Når jeg tenker meg om, det rådet er sikkert minst like anvendelig som det vi tjukkaser får slengt etter oss hele tiden.

Så er feite late? Ja, noen er det. Jeg har selv vært det - selv om jeg ikke føler jeg hører hjemme i den boksen lengre. Det er ganske mange tynne som er late også, men det gjør vistnok ikke noe det. Realitycheck: Det er fullt mulig å være tynn og usunn og overvektig og sunn. BMI er bare en indeks som sier noe om høyde kontra vekt, den aner ikke om vekten skyldes fett eller muskler. Men det er ikke bare latskap som holder tjukke unna helsestudio. Det er nemlig en rar psykologi som trer inn her... Om du er tjukk er det fryktelig vanskelig å gå på et helsestudio, i alle fall om det finnes små rotter som Kari Jacqkueson der (og nei - av disrespekt for dama gidder jeg ikke finne ut hvordan navnet staves), i de alt for trange treningsantrekkene sine. Hva er du ute etter å vise gamle kjerring?

Jeg har heldigvis overvunnet angsten - og det tok lang tid - og er nå en hyppig gjest på treningssenteret. Heldigvis er det flere alternativer enn Sats og Elexia - om de hadde vært mine eneste alternativer hadde jeg nok ikke gått. Til å begynne med var det helt grusomt, jeg følte alle så på meg, på hva den tjukkasen innbildte seg. Etterhvert lærte jeg meg å stenge dem ute, og gutta som faktisk trener seriøst er kjempekoselige. De ser at jeg holder ut, at jeg tar like mye vekter som mange av dem, og at jeg på ingen måte er der for å sjekke ut mannfolk:) Det skulle tatt seg ut... De ler faktisk mye mer av jentene som kommer i styrkesalen med sminke på!

Så.. har jeg tatt av? Nope! Overhodet ikke!! Tvert imot!!! Jeg spiser sunnere enn noen gang før, jeg trener mer enn noen gang før (kardio også) - og jeg legger på meg. Joda, muskler veier mer enn fett, men det får være måte på! Trøsten min er at jeg i alle fall er i bedre form nå enn jeg var før. Og, jeg må ha noe sinnsykt med muskler!

Treningsskrytere
Jeg har imidlertid ikke behov for å skrive "har trent styrke i dag, det var såååå deilig"  eller "en times kardio-økt med høy puls" på Facebook-statusen min hver gang jeg har trent. Kanskje litt fordi jeg synes det er ganske patetisk med de som gjør det, men også fordi jeg ikke vil ha "nei jøss så flink du er da", og "jøss har DU trent" kommentarer fra folk som ikke kjenner meg spesielt godt. De som kjenner meg vet at jeg er hyppig gjest på treningssenteret. Kanskje skyldes det til og med skuffelsen over at det ikke viser på meg. At jeg egentlig ikke tar noe særlig av, selv om jeg trener. Selv om jeg er svært nøye med kostholdet. Selv om kaloriinntak er langt lavere enn uttaket, om man skal tro på alle utregninger av kaloriforbruk som jeg og min personlige trener har klart å finne. Selv om balansen mellom karbohydrater, protein og fett er perfekt. Så Kari-Kari: Alle feite er ikke bare late!


Fortjent fedme
Av og til skulle jeg ønske at jeg var feit fordi jeg konstant spiste søppelmat og drakk brus. Da hadde jeg i det minste fortjent det, og det var enkelt å gjøre noe med det. Jeg blir rasende av å se "supersize versus superskinny" på tv3. Du trenger ikke stå på vekta på fjernsynet i bare bh & truse for å skjønne at fritert take away ikke bør danne grunnstammen i dietten din. Du trenger ikke en blond, kjekk lege for å fortelle deg at det er litt dumt å spise 5000 kalorier for dagen. Men ved å bruke slike personer kan de også vise til resultater. Klart man kan ta av om man pleier å spise 2-3 ganger mer enn man bør! Serien har imidlertid et lite positivt element, den viser at det er usunt å være for tynn også.

Så hva tenker jeg når jeg ser tjukke folk fylle handlekorga med usunn mat? Jeg har minst like mange fordommer som andre mot tjukkasser - selv om jeg er en sjøl. Jeg tenker "nei nei nei, ikke gjør det". Jeg tenker "det er ikke rart du er tjukk" og når jeg ser smålubne 12-13 år gamle jenter har jeg lyst til å gråte, filleriste dem og si "snu før det er for seint"... De få gangene jeg sjøl har chips eller sjokolade i handlekorga har jeg lyst til å si til dem rundt meg "jeg får gjester altså, det er til dem". Det er nesten alltid sant, men selvsagt hender det en svært sjelden gang at jeg også spiser snop.

Tramp, tramp, tramp...
Så hvorfor blir jeg så sint på lille Kari-greia? Først og fremst fordi hun snakker bastant om noe hun ikke har greie på. Det hun kan er å bevege kroppen til musikk og preike drit til husmødrene som gidder å se på TV2 om morgenen. Men også fordi hun snakker så bastant om noe som er beviselig feil. Det er som om noen i dag skulle si "alle med lese- og skrivevansker er dumme".  Og selvsagt blir jeg litt sint fordi jeg føler meg personlig angrepet, men jeg kan ta deg Kari. Jeg har trent nok styrketrening til å legge deg i bakken med en arm på ryggen og sette meg på deg. Det jeg blir lyn forbanna over er at du angriper tusenvis av unge jenter med store sjøltillitsproblemer, du lager tusenvis av mobbeofre - selv barn får med seg dette.. "haha... du er lat". Du gjør det enda vanskeligere å ta det store skrittet det er å gå inn på et helsestudio for en voksen tjukkas - eller begynne på turn, fotball, volleyball eller friidrett om man veier litt mer enn venninnene. Hvorfor? Fordi du sier at tjukke er late - og det er eneste årsak til at de er tjukke. Om du virkelig trodde at du skulle motivere noen tjukkaser til å kjøpe treningsdvd'ene dine tok du sørgelig feil!

fredag 1. oktober 2010

SALG!

... I grønnsaksdisken... Men nå som jeg er så fokusert på kosthold og trening er salg i grønnsaksdisken kjekkere enn salg på Hennes. Dessverre (eller heldigvis) var det noe utplukka da jeg kom, for jammen klarte jeg å få med meg nok uansett.


Nå har jeg laget en tomatsuppe fra bånn som ble ganske så bra, med tanke på at jeg ikke gadd å leite etter oppskrifter og tok det på gefühlen. Toro sin posesuppe er faktisk ikke så verst, men nå skal jeg holde meg unna e-stoffer, og da må jeg også holde meg unna ferdigprodukter. Det har flere fordeler, de er også ofte stappfulle av skjult sukker og salt. Det virket håpløst til å begynne med, men nå foretrekker jeg virkelig å lage maten min sjøl. Men tomatsuppe fra bånn kan føles råflott - om man da ikke får tomatene til halv pris.


Tomatsuppa ble til slik:

To hele løk

Tre fedd hvitløk

To sjalottløk

Olje

Tørket chili - 1 ss

Cayennepepper - 1 ss

Spisskummin - 1 ts (om du liker det, spesiell smak...)


Karri - 1 ts

ca to kilo tomater

1 beger creme fraiche (eller kesam, enda bedre).

400 gram karbonadedeig
  - og en stavmikser:)

Løken surres med krydder og olje, forsiktig varme. Tomatene forvelles og flås. Skjær et kryss i tomatene, ha dem i kokende vann i 20-25 sekunder, så i iskaldt vann i 10 sek. Skjær bort stilken og ha tomatene i gryta. Tilsett 1 liter kyllingkraft, la tomatene koke seg møre (jo modnere tomater jo bedre). Etter ca en times tid, finn fram stavmixeren og ta en runde i gryta. La koke 20 minutter og ha i et beger creme fraiche mot slutten.

Siden jeg alltid må ha protein i suppene mine, ble det karbonadedeig, som jeg steikte først. Det fungerer også strålende med kyllingbryst eller skinke.

Selv med et beger creme fraiche i har hele gryta et kaloriinnhold på bare 1 800 - og det er ca seks porsjoner i en gryte.

Pr.porsjon:
300 kcal
21 gr. fett
14,5 g. karbohydrater
17 g protein

Null salt - og null sukker...  Og suppa blir lettere om bare butikken man handler i har kesam - som jeg pleier å bruke.. Akkurat i det jeg helte creme fraichen oppi suppa så jeg at den hadde følgende merke: "Jeg egner meg ikke til slanking"... Nåja, godt resten av suppa er mager:)