På den andre siden: 80 prosent av magesekken er borte, det skal utrolig lite mat til før jeg er mett. Her om dagen var jeg ute og "spiste" med en venninne. Etter en femtedel - max - av suppa måtte jeg melde pass:)
Her kan du lese mer om gastric sleeve, operasjonen jeg har tatt.
Men la meg være litt kronologisk. 10. desember kom jeg til sykehuset. Etter blodprøver og prat med sykepleier var det egentlig fint lite å gjøre før søndag kveld - og jeg gikk rundt meg selv på pasienthotellet. Jeg var ikke nervøs, følte meg mer som den vordende mor som bare vil ha fødselen overstått. Søndag kveld fikk jeg endelig vite hva "navlestell" var: En q-tips med jordnøttolje i navlen. Jeg fikk også utdelt morgenkåpe og klær som jeg hadde på i ca sju minutter mandag morgen.
Jeg skal innrømme det... Da jeg møtte på kirurgisk avdeling mandag var jeg nervøs. Men jeg har tenkt på dette i åtte år, jeg har prøvd alt annet, dette var det rette å gjøre. Inne på operasjonssalen var det fryktelig mange mennesker og jeg måtte bare slå av hjernen og angsten for hvor mange som skulle se meg naken. De gjorde sitt beste for å få meg til å slappe av - jeg gjorde mitt beste for å forklare dem at det ikke kom på tale å intubere meg mens jeg var klar nok til å vite hva som skjedde. Min store angst!
Det gikk bra, jeg har ikke peiling på at de har gjort det. De satte venefloner (ja det GJØR vondt), ga meg en drink som jeg fikk for meg var Tequila, men som vistnok må ha smakt bedre siden jeg ba om en til, og så husker jeg ikke mer... Like godt det!
Resten av mandagen husker jeg heller ikke så mye av, det var ledninger og venefloner og snuing hver time, det var smertepumpe og kvalme - mye kvalme. Ikke bare av narkosen, et par dager seinere skjønte jeg at jeg blir kvalm av morfin. Det var den smertepumpa. I dag husker jeg ikke om det var mandag eller tirsdag jeg først var ute av senga, jeg vet bare at jeg kom meg opp sjøl, jeg SKULLE klare det sjøl.
Jeg husker den vidunderlige følelsen av en svampepinne med vann i munnen, og ikke minst, den fantatiske følelsen av å kunne drikke den første slurken med vann, og senere saft. Tirsdagen kom jeg opp på kirurgisk, var fortsatt kvalm som et uvær, og veldig lite sugen på å bruke "kuleramma" jeg skulle suge inn luft gjennom. Ved operasjoner i buken er det en stor fare for at man får slim i lungene som gir lungebetennelse, men heldigvis hjalp det å gå - så jeg gikk - og gikk.. Stabba rundt i gangen med et stativ med intravenøs og urinkateter osv påhengt. Det gjorde også at jeg ble kvitt luftsmertene i skulderen. Når man tar en kikkhullsoperasjon blåses magen opp med luft, og den har en tendens til å sette seg i høyre skulder! Vondt, men jeg trodde bare det var mine gamle skulderplager som slo til - før fysioterapeuten tok sammenhengen.
Men det jeg var nervøs for før operasjonen viste seg delvis å være rett. Intuberingen aner jeg ikke noe om, men veneflonene var vondt. I alle fall siden de stakk feil, og stakk feil, og stakk feil... Bare en av dem fungerte ordentlig, de stakk tre ganger i hver hånd. Onsdag kveld hadde jeg forstått sammenhengen mellom morfin og kvalme, så formen kom seg betraktelig - og hodet ble klarere.
Da kjente jeg også at den siste veneflonen ikke satt som den skulle, men protestene mine hjalp ikke. Er litt forbanna for det, for den gikk subcutant - og jeg hovnet vanvittig opp i armen, samtidig som jeg ble dehydrert. Bare fordi de skulle ta en ny blodprøve torsdag morgen måtte jeg ha en nål i armen som IKKE ga meg den væska jeg trengte. På legerunden torsdag morgen kom dommen veldig fort: Den skal UT! Da var håndleddet mitt nesten like tjukt som biceps og jeg klarte ikke å bøye fingrene.
Uten veneflon og med tilførsel av vann, suppe og proteinpulver kom formen seg veldig fort, og jeg ville egentlig bare hjem. Hadde ikke ro til å verken ligge eller sitte i senga, og var ute og gikk - igjen:) Etter "trappetest" med fysioterapeut (kunne gå opp en etasje uten problemer) visste jeg at jeg kom til å få reise hjem fredag, og i ni-tida var jeg allerede skrevet ut. Turen hjem gikk over all forventning, men jeg var veldig glad da jeg var hjemme. Og endelig fikk jeg veid meg første gang. Var faktisk litt skuffa over at jeg bare hadde tatt av 2,5 kilo, men kiloene rant fort av de neste dagene.
De første to ukene var det bare flytende føde, men det gjorde ikke noe - for alt smakte så GODT! Smaksløkene jobbet overtid, rett og slett. Kyllingbuljong var helt fantastisk, blomkålsuppe har aldri smakt så godt, proteinpulver med sjokoladesmak var snop! Og så smakte jeg ETT flak med nacho-chips, og det var som en eksplosjon i munnen. Selv om jeg bare slikket det... Jeg var kjempeheldig, jeg var sulten og det jeg fikk i meg smakte godt. Sånn er det vistnok ikke for alle.
Etter to uker fikk jeg endelig nyte godt av dagligvarebutikkenes krig om småbarnsforeldrene. Nestle Lasagna er faktisk ganske godt med litt ekstra salt og pepper, og etterhvert - med litt kyllingpålegg skåret i småbiter oppi. Det var litt småpinlig å handle barnemat, men jeg klarte å unngå kjentfolk - og måtte le da de spurte om bleiekort - noe jeg skaffet meg... Da kostet (før nyttår) nemlig ett glass barnemat sånn ca kr. 2,70... Jeg spiste ett glass barnemat for dagen. Snakk om å være billig i drift:) Det er jeg forsåvidt fortsatt.. tror neppe jeg kommer over en tier for dagen...
Ganske sprøtt å la kroppen gå på 150 kalorier dagen de første dagene, litt for lite var det også, så jeg måtte ta proteinpulver til frokost. Det er også viktig å prioritere proteiner når man spiser så sinnsykt lite.
Den siste uka har jeg hatt en gradvis overgang til fast føde, men siden jeg fortsatt spiser veldig lite blir det nok noen Nestle-middager framover:) Prøvde Joika også, men det blir jeg bare kvalm av. Dessuten skal jeg være forsiktig med potet(stappe, som jeg må ha til Joika), siden det kan gi forstopping. Prøvde også karbonadedeig, men det har vært for heftig for magen til nå, så det går i kyllingbryst. Både most og i "fast" form. Bitte små biter, som tygges veldig godt. Har savnet frukt og grønnsaker så her om dagen gikk det ned en hel mango. Over flere timer, men du verden så godt det er. Banan er fortsatt tabu, forstoppende det også vistnok, men i morgen skal jeg prøve ananas. Blomkål, brokkoli og gulrot er også snadder, spesielt gulrot. Enten kokt, sammen med kyllingbiter, eller most sammen med kyllingen. Nå spiser jeg rundt 3-400 kalorier for dagen - og forbrenner 450 kalorier dagen på tredemølla. Er litt slapp, men det går faktisk utrolig bra:)
Ellers er formen veldig fin, og jeg er snart klar for jobb igjen. Jeg tror at jeg endelig får payback for treningen i og med at sykemeldingen bare ble på en måned. Fra jeg kom hjem fra sykehuset har jeg gått tur hver dag, de siste ti dagene på tredemølla. Jeg begynte med et kvarter, men var veldig raskt oppe i 45 minutter. Jeg bruker fitday.com for å registrere mat, trening og vekt, og det er vidunderlig å se grafen gå så fint nedover. Håper å ha tatt av 20 kilo innen slutten av januar, foreløpig ligger jeg godt foran skjema. Nå tar jeg av ca to kilo i uka, et veldig fint tempo synes jeg. Ble litt skremt de første dagene etter jeg kom hjem, da var det ca en kilo for dagen, men det har heldigvis roa seg.
Her om dagen turte jeg endelig å prøve noen av "for små"-klærne mine. Var litt engstelig for å bli skuffa om de ikke passa, og 11 kilo (som det var da) er jo ikke all verden, dessuten var magen hoven en god stund... Det var utrolig greit å kunne legge fem "nye" bukser i skapet. En av dem må jeg virkelig skynde meg å bruke, siden den allerede holder på å bli for stor:) Nå har jeg en "snart passelig"-bukse hengende på døra, som inspirasjon til å fortsette å trene hver dag. Selv om kiloene forsvinner mer eller mindre av seg selv nå, er det ingen grunn til å ødelegge den gode vanen jeg har hatt i et par år nå. Gleder meg bare til å kunne skikkelig ta i på styrketrening igjen. Nå kan jeg ikke løfte mer enn fem kilo, men har klart å finne noen få øvelser som ikke belaster magemuskler. Dessuten, operasjonen i seg selv skal vistnok ta 70 prosent av overvekten - de siste 30 skal jeg pinadø klare sjøl!
Alt i alt... Jeg er veldig glad for at jeg omsider tok operasjonen. Dagene med kvalme er så godt som glemt når jeg ser resultatene, og jeg har to normale armer nå:) Og det å kaste tjukkasklærne er akkurat så fantatisk godt som jeg trodde! Bare vent, jeg skal kaste mye mer!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar