Kanskje en årsak til at jeg blir så grinete av sånne mennesker er at jeg egentlig har så lyst til å komme rett ut bare én mandag, ikke føle at jeg ligger bakpå hele uka og lengter etter helg fra tirsdag. Jeg prøver, gang på gang, men det går svært sjelden bra.
Når det nærmer seg helg har jeg alltid store planer om alt jeg skal få gjort av det fornuftige slaget. Opp klokka ni på lørdag, trippe utenfor treningssenteret når det åpner klokka ti, to gode treningstimer, så en dusj før jeg gjør noe minst like fornuftig. Søndag det samme, opp tidlig - på trening 12 når treningssenteret åpner, og så både vaske vinduer, gulv, klær, meg... ja i alle fall få tatt litt fotpleie og sånt.
I praksis får jeg stort sett inn én treningsøkt i helga, og det gjerne i siste liten før treningssenteret stenger. Sist helg ble det halvannen time lørdag ettermiddag. Men søndagen hadde jeg store planer for - helt til jeg stod opp - klokka 17.00... Jeg har vondt i ryggen, vekkerklokka har stått på snooze siden 9.30 - og jeg ligger i 20 minutter til - 40 minutter til - i timevis... Når jeg ligger der klarer jeg å overbevise meg sjøl om at jeg egentlig ikke er helt frisk, og har ondt'er både her og der og at jeg sikkert har godt av å sove litt - og så kommer den kloke "nå blir jeg ordentlig uthvilt, så nå kan jeg stå opp tidlig å trene mandag morgen".. Jadda.. planen er klar, jeg skal trippe utenfor treningssenteret klokka 06.30 når de åpner mandag morgen!
La meg skynde meg å si: DET HAR SKJEDD! Men da har jeg stort sett ikke sovet et minutt natta før... Jeg kommer litt skeivt inn i uka og er farlig nær tastaturavtrykk i ansiktet en halvtime etter lunch. Men det verste er å sovne etter klokka 04.00 en gang, som nå... Da blir man virkelig dratt baklengs inn i mandagen. Etter jobb og middag må jeg bare ha en liiiten middagshvil - og våkner sånn i ti-tida, snur meg og tenker (utrolig nok): I morgen skal jeg stå tidlig opp og trene! Det ble en kort ettermiddagsøkt på tirsdag.
I dag derimot.. onsdag.. jeg klarte det! Tidlig opp, imponert av meg selv, i og med at jeg tross alt er et menneske som har sett langt flere solnedganger enn -oppganger. Ut døra og klikker på blipp-blippen til bilen. Ingenting skjer. Klikker igjen - totalt mørke. Åpner døra på gammelmåten, bilen er totalt DØD! Så den som fikk trening i dag tidlig (etter litt livredning fra Falck) var bilen, som jeg måtte kjøre rundt i for å lade batteriet - sånn at den klarte å få meg på jobb litt seinere. Nå sitter jeg, i treningsklær, og er fornøyd med at det i det minste ble en kveldsøkt på meg i dag - og at jeg faktisk klarte å komme meg ut av senga etter en times middagshvil. Og så ler jeg litt av meg sjøl, for gjett hvilke planer jeg har for morgendagen? Helt riktig - en kardioøkt klokka 06.30. Den som våkner får se.
Våkna 05.50, kjent at kroppen var fullstendig tom - snudde meg og sov videre. Det ble kveldsøkt i dag også gitt:)
SvarSlett