Belte er tingen!

Det er egentlig ganske gøy.... Det å stå opp om morgenen og ta på seg klær som var alt for små før, og merke at de begynner å bli for store, og at belte har blitt en helt essensiell del av bekledningen. Til tross for at jeg nå har passert minus 35 kilo er jeg ikke så sugen på å kjøpe nye klær, jeg hadde jo så mye som var så alt for lite etter tidligere slankekurer og optimistisk salgsshopping. Nå henter jeg til stadighet nye og mindre klær fra lageret og napper vekk merkelapper før jeg tar dem på meg. Å glemme å prøve med jevne mellomrom er skummelt. En bukse som var for liten var plutselig blitt alt for stor, og gikk direkte til Fretex uten å ha blitt brukt i det hele tatt. Nå begynner det imidlertid å tømmes i lageret, bare en bukse igjen som er for liten, en Levis-bukse som må ha lagt på loftet i minst ti år, godt jeg er nokså klassisk i klessmaken:) Innser at jeg nok må kjøpe litt klær om en måned eller to, men inntil videre er belte tingen!

Et annet gledesøyeblikk var da jeg i dag tidlig fikk glidelåsen på støvlettene helt igjen.  Minus seks-sju cm i leggen hjalp, og nå sitter de fine støvlettene som ble kjøpt på Duo.com for et par år siden (og som jeg aldri fikk sendt i retur, selv om de var for små) som støpt.

Stabeiskropp

For øvrig har jeg fått erfare dette med kroppens platåer, hvilken vilje kroppen kan ha og hvor utrolig teit den kan være. For tre uker siden nådde jeg den laveste vekten jeg kan huske å ha hatt i voksen alder (etter at jeg turte å finne fram vekta). Da jeg gikk på rein proteinkur kom meg også så langt, men ikke fanken om jeg kom lengre - kroppen nekta rett og slett å passere den milepælen. Sånn var det lenge denne gangen også. Jubla en dag da jeg endelig var 200 gram under, for å fortvile neste dag da jeg var 200 gram over. Slik gikk det fram og tilbake i halvannen uke, men gradvis ble det litt mer under - og litt mindre over, og nå er jeg fire kilo under det kritiske punktet. Det går fortsatt en kilo ned og 300 gram opp igjen, men det går nedover - og jeg ligger fortsatt i rute, den ruta jeg har satt opp helt for meg selv for å ha et mål å nå på bursdagen min.