Mørkredd vandrer

En passe stor porsjon:)

Ja, jeg spiser veldig lite, ca 600-800 kalorier dagen, men jeg må også trene for å ta av. Egentlig helt greit, siden jeg før operasjonen trente uten å ta av...

Jeg skal innrømme at jeg synes tredemølla er en enkel løsning, i alle fall når det regner eller er mørkt, men akkurat nå har jeg bedre nytte av å gå tur, helst i ulendt terreng, og med opp- og nedoverbakker. Dette er fordi balansen i kroppen konstant endres nå som jeg går ned i vekt, og jeg vil ikke ha masse (nytt) trøbbel når jeg nå omsider mister vekt. Så, jeg går tur. Enten på stranda eller i skogen.

Det er MYE lettere nå  enn i vinter (da ble bakkene fort level 12 på tredemølla), for nå er det mye lenger lyst om kveldene. Jeg er nemlig ei skikkelig pingle: Jeg er hinsides mørkredd! Jeg vet det ikke er rasjonelt, jeg vet det neppe ligger noen luskemenn i buskene og venter på meg, likevel raser hjertet som en gal om jeg hører rasling i buskene når skumringen har falt (de få gangene jeg er ute alene da).

I kveld gikk klokka så alt for fort. Jeg skulle bare og skulle bare - og plutselig var klokka 21.45, og jeg var på nippet til å tenke som i går; det er for mørkt til å gå tur. Men, to kvelder på rad med sofasløvings gir dårlig samvittighet, så jeg tvang meg selv ut.

Jeg burde imidlertid bytta om på ruta... Først langs veien SÅ i skogen?? Hallo! Da jeg kom til skogkanten (vi snakker flott tursti med gatebelysning - men sinnsykt mange skumle trær) var det begynt å skumre, og jeg måtte virkelig overbevise meg selv om å gå inn på turstien. Var sjeleglad for å se en mystisk mann sette seg inn i sin gamle volvo og kjøre BORT akkurat i det jeg nådde fram (og ja, jeg sjekket at han ikke snudde), gikk inn på stien og økte tempoet betraktelig. Jeg kunne ikke annet enn le litt (engstelig) av meg selv der jeg gikk med vannflaska (heldigvis av hardplast) klar til slag hele veien gjennom skauen, og skvatt til hver gang det kom en (farlig) syklist eller bikkjeeier langs stien. Jeg fikk i alle fall pulsen opp. Ikke bare raste hjertet av fugler og dådyr og kaniner og annet som lurte i buskene, jeg gikk min vanlige timestur på 50 minutter:)

For øvrig... JA, jeg ble angrepet - av ei diger, dum bikkje som kom stormende bakfra og bråstoppa en halvmeter unna av skriket mitt. Forbanna dumme bikkjeeiere som ikke kan respektere båndtvang. Og ja... de vet hva jeg synes om sånne....

Skal innrømme at jeg foretrekker stranda i solnedgangen, tror det blir strandtur i morgen.